Kvernen som maler på havsens bunn

Julaften bytter en fattig mann bort en skinke til trollene under fjellet mot en liten steinkvern som kan male hva som helst. Han vet hvordan man sier «Det er nok». Det gjør ikke den misunnelige broren hans og en skipper med hastverk, og snart renner en elv av sild og grøt nedover bakken, og et skip synker under et fjell av salt. Det norske folkeeventyret fra Asbjørnsen og Moe om å vite når nok er nok.

Region: Norge (skandinavisk folketradisjon)

Kulturell bakgrunn

«Kvernen som står og maler på havsens bunn» er et norsk folkeeventyr utgitt av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe i Norske Folkeeventyr; i utgaven fra 1852 er det nr. 50. George Webbe Dasent oversatte det til engelsk som «Why the Sea is Salt» i Popular Tales from the Norse (1859). Fortellinger som forklarer hvorfor havet er salt, finnes i mange former i ulike land, og en mye eldre norrøn fortelling gjør det på lignende vis. I Den yngre Edda av islendingen Snorre Sturlason (1178–1241) har kong Frode en kvern som heter Grotte, med to kvernsteiner som maler alt man ber dem om, og to store, sterke tjenestekvinner, Fenja og Menja, må dra den. Sjøkongen Mysing tar med seg kvernen og de to kvinnene og lar dem male salt. Midt på natten spør de om han har salt nok; han ber dem male mer, og snart synker skipet. Den yngre Edda legger til at det oppsto en malstrøm der havet renner inn i kvernøyet, og slik ble havet salt.

En gjenfortelling av det norske folkeeventyret om den magiske kvernen som maler på havets bunn, fra Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr.

Kilder

Flere fortellinger

Askeladden og trollet — Askeladden er den yngste av tre brødre, og alle tror at han bare sitter ved peisen. Da et stort troll skremmer de sterke brødrene hans ut av skogen til gården, går Askeladden inn med en rund, hvit ost og en sekk gjemt under skjorta. Han klemmer en «stein», foreslår en spisekonkurranse og lager litt mer plass, helt til det forbløffede trollet springer til fjells.
Frøya og det tapte smykket — Frøya flyr over fjellene i falkehammen sin og finner fire dvergbrødre og smykket deres av gull og rav, Brisingamen. Prisen er ikke gull, men fire stille, gode gjerninger på en gård i Midgard. Når skøyeren Loke stjeler smykket om natten og den tålmodige vokteren Heimdall følger etter ham ut på havet, finner Frøya ut hva ingen tyv noen gang kan ta.
Holger Danske — Dypt under Kronborg slott i Danmark sover Holger Danske ved et steinbord med sverdet over knærne. For lenge siden red han langt hjemmefra med keiser Karl den store, men hjertet hans hørte alltid hjemme i Danmark. Så kom han hjem, gikk ned i mørket og ga et stille løfte: Hvis Danmark noen gang virkelig trenger ham, skal han være der. Og hver julaften forteller en engel ham at Danmark er trygt.
Den magiske Sampo — Den gamle sangeren Väinämöinen reiser til det frosne Nord, der Louhi, herskerinnen i Pohjola, ber om en Sampo: en magisk kvern som maler mel, salt og gull. Smeden Ilmarinen smir den, men Louhi låser den inne i et fjell og vil ikke dele, mens folket i Kalevala sulter. Da Sampo brekker ute på havet, gir de lysende bitene rikdom til alle kyster.
Nøkken og den gylne fiolinen — I en svensk landsby spiller ni år gamle Elsa på en enkel liten fele som faren har laget til henne. En midtsommernatt følger hun en vakker, sår melodi ned til skogsbekken og finner Nøkken, vannånden alle er redde for, der han sitter helt alene og spiller på en gyllen fiolin. I stedet for å løpe sin vei blir Elsa stående og lytte, og så svarer hun med en låt av sin egen.
Tor og Midgardsormen — Tordenguden Tor blir med den gamle jotnen Hyme på fisketur og ror langt til havs for å fange det største som finnes der: Jörmungandr, Midgardsormen. Men når gud og orm ser hverandre i øynene ved ripa på den lille båten, stilner stoltheten hans, og Tor skjønner at noe ikke er til for å fanges, bare for å møtes med respekt.
Huldra ved fossen — Astrid oppdager ei hulder bak en foss i skogen. En fortelling inspirert av norsk folketro, om vennskap, ærlighet og respekt for naturen.
De syv søstre — På den ville Helgelandskysten hører det ensomme trollet Hestmannen sju søstre som synger, og han krever at en av dem skal komme til øya hans og synge bare for ham. Den eldste svarer: «Nei. Vi tilhører oss selv.» Hånd i hånd løper søstrene gjennom den måneklare natten, og ved soloppgang blir de stående sammen for alltid som sju fjelltopper. En fortelling om å tørre å si nei sammen, inspirert av sagnet fra Helgeland.
Draugens advarsel — I et lite fiskevær på kysten av Nord-Norge ser Eirik draugen gli ut av den lysende tåka i halvbåten sin: ånden etter fiskere som ble borte på havet. Den peker mot en vegg av svarte skyer og roper et varsel, og faren til Eirik er fortsatt ute på fjorden. Det er ingen tid å miste, og vardebålet står høyt oppe på fjellet.
Den standhaftige tinnsoldaten — I København står en liten tinnsoldat med bare ett bein like støtt som brødrene sine. Han faller ut av vinduet, seiler nedover rennesteinen og gjennom en mørk tunnel og havner i magen på en fisk, men han holder seg rolig hele veien hjem til papirdanserinnen, som står like støtt som ham.
Odins ville jakt — Den villeste vinternatta hører Solveig hovslag over stormen. Hun er litt redd, men hun går ut døra for å se, og der rir Odin og de sølvblanke rytterne hans over nordlyset.
De tre bukkene Bruse — Tre sultne bukker, som alle heter Bruse, må over en smal bru for å komme til setra, men under brua bor et grådig troll. Den minste bukken får en lur idé, og de tre brødrene legger en plan sammen: tripp, trapp, én og én over brua, mens den største står klar ved enden. Det norske folkeeventyret, gjenfortalt for barn.
Pannekaka — Et norsk folkeeventyr som Asbjørnsen trykte første gang i 1866, gjenfortalt for barn: ei tykk, gyllen pannekake hører sju sultne barn tigge om en bit, snur seg selv og triller ut døra. Den triller fra alle som sier «La meg spise deg!», helt til en gris i skogkanten snakker riktig så snilt. En fortelling om å tenke seg om før du stoler på en som vil ha noe fra deg.
Den stygge andungen — Hans Christian Andersens eventyr, gjenfortalt for barn: ved en gammel herregård på den danske landsbygda klekkes det siste egget i et andereir, og ut kommer en stor grå unge som ikke ligner de andre i det hele tatt. Andegården ler av ham, men moren hans ser det gode hjertet hans. Gjennom myra, en gammel kones hytte og en lang, kald vinter leter han etter et sted å høre til, helt til han en vår svømmer mot tre hvite svaner. En fortelling om å ikke dømme noen etter hvordan de ser ut.
Keiserens nye klær — Hans Christian Andersens danske eventyr, gjenfortalt for barn: en keiser som elsker nye klær mer enn noe annet, betaler to fremmede for magisk tøy som ingen tosk kan se. Den gamle ministeren ser ingenting og later som, og det gjør keiseren selv også, helt til en liten jente i mengden sier det hun ser: «Han har bare undertøyet på!» En fortelling om å våge å si det man ser.
Idun og de gylne eplene — I Asgard passer gudinnen Idun på de gylne eplene som holder gudene unge, og hver morgen tar gudene et eple uten å ofre det en tanke. Da luringen Loke, som er blitt fanget av en kjempeørn, lokker henne ut av Asgard, fører ørnen henne bort, og gudene blir grå og gamle. Nå må Loke gjøre godt igjen det han har gjort: i Frøyas falkeham flyr han til jotnens hall, og en vill jakt over himmelen ender ved en vegg av ild. En norrøn myte om å legge merke til, og ta vare på, dem som i det stille tar vare på oss.
Da Tors hammer ble stjålet — Tordenguden Tor våkner og oppdager at hammeren hans, Mjølner, er borte, og jotnekongen Trym vil bare gi den tilbake hvis gudinnen Frøya kommer og blir bruden hans. Frøya sier nei, og neiet hennes står fast. Så tar Tor på seg brudeslør, Loke kler seg ut som tjenestepiken hans, og av gårde drar de til det merkeligste bryllupsgildet i Jotunheimen. En morsom norrøn myte om å respektere et nei og finne en annen vei, gjenfortalt for barn.
Fjøsnissen og julegrøten — En frostkald julaften på Hjortnæs i Danmark finner nissen på gården ikke noe smør på toppen av grøten sin, og i sinne slipper han den fineste kua, den røde, ut i snønatta. Så finner han smøret, gjemt på bunnen for at det skulle holde seg mykt. Et dansk sagn, gjenfortalt for barn: om å bli sint for fort, og om å bære den røde kua hele veien hjem over heia Skrolhede for å gjøre det godt igjen.
Thordur og det skjulte folket — Bonden Thordur går seg vill i en snøstorm på vei til handelsstedet Hofsós nord på Island, og han finner høye hus fulle av lys og musikk. En vennlig kjøpmann gir ham kveldsmat, en seng, hans livs beste handel og et sjal og brød å ta med hjem. Hvorfor? For mange år siden ba Thordur vennene sine slutte å kaste stein på en klippe der han ikke kunne se noen, selv om de lo av ham. Det islandske sagnet om det skjulte folket, om å gjøre det som er riktig, selv når du ikke ser hvem det hjelper.
Nils Holgerssons forunderlige reise — Nils Holgersson elsker å spille dyrene på gården slemme puss, helt til en bitteliten nisse krymper ham så han ikke er større enn en hånd. Mens han klamrer seg til halsen på gårdens store, hvite gasse, Mårten, blir han båret opp i lufta med en flokk villgjess som ledes av gamle Akka fra Kebnekaise. På isen på Vombsjön, i en bøkeskog om natten og på et gårdstun etter mørkets frembrudd finner Nils ut at godhet kan gjøre selv gamle fiender til venner. De første kapitlene av Selma Lagerlöfs svenske klassiker, gjenfortalt for barn.